Kveldsstell og kvalitetstid

- No e det kveld. Kom så ska vi gå på badet. Vi må puss tennern. 

Pappa har akkurat skyllet av tutkoppen og Mikke Mus-fatet etter kveldsmaten, og de to minste er plutselig veldig opptatt av duploklossene, som har vært fullstendig uinteressante tidligere denne dagen. Et nytt forsøk følger.
- Kom, kom. No må vi puss. Vi må få på ny bleie.
Smårollingene overhører glatt pappas forsøk på å bryte inn i legoverden. Ei legoku må jo tross alt ha kveldslegogresset sitt og en legobil må parkeres forsvarlig for kvelden i den nesten ferdige legogarasjen sin. Det må jo pappa forstå.
- No må dåkker kom. Det e på tide å ta kveld.
 Fireåringen trykker på plass kua i den nye legoinnhegningen, og kikker spørrende opp på pappaen.
- Koffør det?
- Førr dåkker ska tidlig opp og i barnehagen i mårra.
- Koffør det?
- Førr ho mamma og han pappa må på jobb.
- Koffør det?
- Sånn at vi kan tjen pænga tell mat. Og nye legoklossa. Og alt sånt som vi treng.
Forklaringen er akkurat den samme som i går. Og kvelden før det. Og kvelden før det.
- Okei då.
Forklaringen virker tilsynelatende å holde mål også denne gangen. Kua er mett og den klossete drøvtyggeren tipper over og tar kveld i legobåsen sin. Legobilen parkeres i garasjen og de to smårollingene stabber litt motvillig etter pappa på badet.
Etter å ha parert et titalls flere «koffør det» og gått gjennom hele regla om Karius og Baktus  og sunget Flodehits, forklart nødvendigheten av bleie og vasking av ansiktet, prøvd å forklare hvorfor lillebror har tisselur og storesøster ikke har det og fått pysjen på rett vei er vi klare. Klare til neste verbale kamp. Minstemann på ett år går det greit med. Han protesterer litt på at pappa bare synger «oaiaiaia poff»-sangen to ganger, men finner roen på puta etter hvert, og sovner med armen rundt den nye traktoren sin. Storesøster på tre er ikke ferdig med spørreleken.
- Må du va flenk jenta og lukk att øyan. Det e viktig å søv.
- Koffør det?
- Førr ellers så bi du så trøtt i barnehagen i mårra.
- Koffør det?
- Hvis man ikkje søv, så bi man trøtt.
- Koffør det?
- Sånn e det bærre. Lægg deg no å søv.
- Okei då.
To minutter senere sovner pappa. En time eller to senere våkner han, og aner ikke hvor han er eller når på døgnet det er. De to små skattene sover søtt, og han ruller seg forsiktig og tilnærmet lydløst ut av senga og lister seg ned loftstrappa. Snubler i en legokloss i mørket på vei mot døra. De små våkner heldigvis ikke. Vel nede i stua skjenker han seg en god kopp kaffe, og setter seg ned i godstolen i. Fruen i huset kikker bort på ham, der han strekker seg søvnig etter kaffekoppen.
- Nei, nå er det vel på tide å ta kveld snart, kjære. Vi skal jo tidlig opp i mårra, sier hun.
Han tar en god slurk svartkaffe og svarer som han pleier når klokka nærmer seg midnatt.
- Koffør det?